| En illustrasjon av tenkningen i prosjektet (Tone Mørk, prosjektmedarbeider): |
| En rutinert hjelpepleiere står foran døren til en bruker av hjemmetjenesten sammen med en nylig ansatt lærling. Før hun banker på døra snur hun seg mot lærlingen og sier: - Her inne skal vi stelle et sår, men først og fremt skal vi møte et menneske. Her bor Martha. Det å møte, se og lytte til Martha er viktigere enn å få stelt såret hennes. Glem aldri det! |
- Hvem er brukerne, hva er viktig for dem? Hva er historien deres og hvordan liker de å innrette livet sitt? Og hvordan kan vi som omsorgsytere fange opp dette og benytte det til å gi brukerne større livskvalitet og styrke til å mestere hverdagen sin? Dette er spørsmål vi har tatt for oss i prosjektet, sier spesialkonsulent og medlem av prosjektgruppa Tone Mørk.
| LØFT: Løsningsfokusert tilnærming. |
| Vi forsøker å fokusere på en ønsket situasjon og hva som skal til for å komme dit. Vi er opptatt av de små skritt i riktig retning og vi samler på de gode historiene som virkemiddel for å holde entusiasmen oppe. |
Første trinn for å lykkes har derfor vært å arbeide prosessorientert med kultur- og holdninger i egne rekker. Til dette har benyttet de LØFT-metoden (Løsningsorientert fokus) og
| Medarbeiderskap: Et program for medarbeiderutvikling. |
| Programmet ligner på mange måter et lederutviklingsprogram, men er ment for hele gruppa av ansatte. Programmet gir medarbeideren bedre selvinnsikt, innsikt i samhandling og forståelse for helheten og mangfold på arbeidsplassen. Det tar også for seg behovet for omgivelsesorientering og endringskompetanse. Røde tråder gjennom programmet er "Friske organisasjoner" og "Lærende organisasjoner". Nedre Eiker var den første kommunen i Norge som tok i bruk Medarbeiderskap, men i etterkant har Kommunenes Sentralforbund kjøpt rettighetene til konseptet og mange kommuner er i full gang nå. |
I tillegg har de også fått en del "bivirkninger" av innsatsen:
- Mer fornøyde ansatte
- Lavere sykefravær
- Lettere rekruttering
- Mer positivt omdømme
I disse dager er hele ledergruppa i ferd med å avslutten en utdanning i coaching. Målsettingen er at de skal arbeide videre med helse- og omsorgssektorens visjone gjennom en coachende og relasjonsbyggende lederstil.
I tillegg til kultur- og holdningsendringen hos den enkelte medarbeider har de arbeidet på systemnivå slik at hele tiltakskjeden bygges opp for å understøtte livskvalitet og egen mestring.
Individuell plan til alle som ønsker det
- Loven om rett til Individuell Plan (IP) kom akkurat på det tidspunktet da vi var klare for neste trinn på vei mot målet, sier Tone Mørk. - Vi så raskt at dette kunne bli et viktig hjelpemiddel for oss. Vi fattet derfor tidlig et vedtak om at alle våre brukere som ønsket det skulle få utarbeidet en IP, uavhengig av om de hadde rett til det etter loven eller ikke. Idealet vårt er at alle brukere har en IP, om enn ikke like omfattende for alle.
Intervjumal for å avklare den enkeltes livskvalitetsmål
På dette tidspunktet samarbeidet Helse- og omsorgssektoren i Nedre Eiker tett med et firma ved navn RehabNor. De introduserte oss til en intervjumal som passet godt med kommunens tanker om Livskvalitet og egen mestring. Malen heter IPA tilrettelegger (IPA = Individuelt Prioriterte Aktiviteter) og det er denne som ligger til grunn for Nedre Eikers videre arbeid med å forme en IP for sine brukere. Malen hjelper dem til å gjennomføre gode samtaler med brukerne for å avklare den enkeltes livskvalitetsmål.
- Malen er et utgangspunkt, ikke en standard, og erkjennelsen av at det kan ta tid for brukeren å forme sine livskvalitetsmål er viktig, sier Tone Mørk. - Vi erfarer stadig at bare det å starte opp prosessen via IPA-tilrettelegger, bidrar til å endre fokus både for brukeren selv, for hjelperne og i siste instans hele tjenesteapparatet.
130 koordinatorer med ansvar for å initiere og koordinere aktive IPer
For å ivareta arbeidet med utarbeidelse og oppfølging av de individuelle planene har Nedre eiker kommune nå utdannet over 130 koordinatorer. Koordinatorene er godt fordelt på de forskjellige virksomhetene innenfor helse, sosial, barnevern, pleie og omsorg. De har fortsatt sin tilknytning til virksomheten og går inn som en del av bemanningen der, men har altså et ansvar for å initiere og koordinere de IP’ene som er aktive i virksomheten. De har også en viktig rolle som veiledere og bidragsytere i forhold til de øvrige ansatte. I tillegg til hele tiden å utdanne flere koordinatorer forsøker kommunen jevnlig å fylle på kompetansen hos de etablerte. Dette gjøres både i form av foredrag/kurs og i form av verksteder der erfaringer drøftes.
Satsing på livskvalitet utløser ressurser hos brukeren
Noen vil kanskje tenke at Nedre Eiker kommune må ha god økonomi for å kunne arbeide på denne måte. Realiteten er snarere tvert i mot. Nedre Eiker kommune har tradisjonelt et meget lavt inntektsnivå pr innbygger. Ledelsen har måttet foreta stramme prioriteringer, og terskelen for å få bistand i Nedre Eiker er forholdsvis høy. Men de har likevel klart å holde fokus på visjonen sin gjennom flere nedskjæringsrunder og "tøffe tak". Grunnen til det er at de erfarer at det å arbeide på denne måten er med på å demme opp for behovet for stadig flere tjenester, sier prosjektmedarbeider Tone Mørk. - Satsing på livskvalitet utløser ressurser hos brukeren og det at de selv i større grad kan ta styring på sitt liv forsterker den gode sirkelen. Dette er en vinn-vinn løsning for alle parter avslutter Tone Mørk
To historier som illustrerer Nedre Eiker kommunes måte å tenke på og å jobbe på:
