Opplegget i KLoK er i tråd med tenkningen i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten: "...OG BEDRE SKA DET BLI!". Her beskrives forbedringskunnskap som et eget kunnskapsområde, som må kobles med solid fagkunnskap for å nå et godt resultat for pasientene. Et godt resultat, slik strategien beskriver, vil si at tjenestene er:
- Virkningsfulle
- Trygge og sikre
- Involverer brukere og gir dem innflytelse
- Samordnet og preget av kontinuitet
- Utnytter ressursene på en god måte
- Tilgjengelige og rettferdig fordelt
Å kunne vurdere og anvende medisinsk kunnskap i forhold til den enkelte pasients behov er en forutsetning, men ikke nok, for at resultatet skal bli godt. Mye kan gå galt i et behandlingsforløp. God organisering av behandlingskjeden og ledelse som tilrettelegger for høy kvalitet i behandlingskjedene er forutsetninger for gode pasientforløp.
Hvorfor ett pasientforløp er av høy kvalitet, mens et annet framstår som mindre vellykket, vil som regel inneholde forklaringsfaktorer som kan knyttes til ledelse (organisering) og måten vi omsetter kunnskap til praktisk handling (kunnskapshåndtering). Det får sitt praktiske uttrykk i hvordan vi organiserer pasientforløpene (behandlingslinjer/ behandlingskjeder).
Forbedringskunnskap er et redskap for å kunne analysere og forbedre behandlingskjeder (gjøre diagnostikk og behandlingen tryggere og mer effektiv).
Undervisningsmodellen i KLoK-prosjektet er et forsøk på å synliggjøre betydningen av kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring i klinisk virksomhet, knyttet til læringen i medisinsk praksis. Problemstillinger relatert til den enkelte pasient, er det som har størst mulighet for å gi begrepene mening. Pasienter vet mye om hvordan behandlingsforløpene (pasientprosessene) er i praksis, og ofte er de annerledes enn utøverne av tjenestene tror de er. Forbedringskunnskap er et redskap for å kunne analysere og forbedre behandlingsforløp (gjøre diagnostikk og behandlingen tryggere og mer effektiv).
Effektivt forbedringsarbeid forutsetter at vi er i stand til å innhente og bruke pasientenes erfaringer på en systematisk måte. Kunnskap om pasientforløpet basert på pasientens erfaringer kommer sjelden fram i et vanlig journalopptak eller journalnotat. Kartlegging av pasientprosesser krever en annen tilnærming enn det tradisjonelle journalopptaket, som fortsatt er basisverktøyet i vår kliniske virksomhet. Men i arbeidet med å forbedre pasientprosessen, trenger vi også kunnskap om hvordan pasientene (og ofte også pårørende) opplever ulike sider av behandlingen og omsorgen de får.
Å lære seg å se arbeidet vi gjør i et system- og prosessperspektiv, er for de aller fleste en ny utfordring, og det er ikke mindre krevende å bli bevisst på hva som kreves å bli en god leder av kliniske prosesser. Selv om så å si alle leger har et medisinsk lederansvar på ulike nivåer, har denne utfordringen vært lite fokusert på i utdanningen.
Foruten å undersøke pasienter og delta i avdelingens daglige rutiner, vil studentene i KLoK-programmet studere hele pasientforløp slik de fortoner seg fra pasientens perspektiv. De vil studere og evaluere hvordan forskningsbasert kunnskap omsettes i behandlingsplaner og veiledere. De vil forsøke å få et inntrykk av hva ledelse betyr for å skape forutsetninger som gjør at avdelingen når sine mål i pasientbehandlingen, som f eks et godt arbeidsmiljø, kompetansebygging, evnen til å sette pasienten i fokus osv.
Den erfaring og det materialet studentene har med seg fra utplasseringen, vil blant annet legges til grunn i undervisning etter avsluttet utplasseringsperiode. Opplegget er et pionerprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Flere fakultet i andre land arbeider med ulike modeller for å få disse elementene bedre inkludert i undervisningen, og der KLoK-modellen har blitt presentert, har den vakt betydelig interesse. Direktoratet bidrar til finansiering av prosjektet, og ser med spenning fram til evalueringsrapporten som vil foreligge om et par års tid.
Kontakperson: Hans Asbjørn Holm, seniorrådgiver Sosial- og helsedirektoratet
