I helsetjenesten opplever vi et gap mellom det som er mulig å gjøre og det som blir gjort, og uten at det først og fremst skyldes ressursmangel. Satsing på kvalitet er kostnadseffektivt. Det har vi dokumentert ved det forbedringsarbeidet vi har drevet i Jönköping län de siste sju årene.
Før arbeidet med systematisk prosessforbedring startet, hadde det vært drevet tradisjonelt kvalitetsarbeid i Jönköping län i 15 år. Etter alle disse årene kunne man trekke følgende konklusjon:
- Vi hadde ingen gode eksempler på at det lønner seg med tanke på kvalitet og kostnad. Vi hadde ikke tatt i bruk det som nå kalles forbedringskunnskap med fokus på system og prosessforståelse og kulturelle faktorer i forbedringsarbeidet.
- Kvalitet ble ansett som en støttevirksomhet i stedet for noe som angår alle.
- Kvalitet ble ansett som et personlig ansvar, ikke en systemegenskap.
- Ingen trodde det gikk å forandre kulturen.
- Vi koblet ikke tidligere strategi med flerårsplan og endringsarbeid.
- Vi ble avbrutt av sammenslåinger, nedlegginger og andre sparetiltak.
Arbeidet med systematisk prosessforbedring har hatt sterk ledelsesforankring og gjennomsyrer alle deler av vår virksomhet. En lang rekke pasientprosesser i både primær- og spesialisthelsetjenesten er gjennomgått og redesignet med store forbedringer. Det drives systematisk måling av en rekke ulike prosess- og resultatindikatorer
Jönköping ligger nå på topp i ytelser målt etter de fleste internasjonale indikatorer. Parallelt med kontinuerlig forbedret tjenestetilbud har Jönköping län, som det eneste i Sverige, snudd et budsjettunderskudd til et millionoverskudd.
Göran Henriks, utviklingssjef
Jönköping läns landsting