Det finnes mange ulike typer SPC-diagrammer, men man kommer veldig langt med:
- Run-diagram. Brukes særlig når man ikke har tilgang til SPC-dataprogram.
- I-diagram, også kalt XmR-diagram. Brukes særlig der hvert datapunkt består av en enkel observasjon. ”I” står for individuelle verdier.
- P-diagram. Brukes der hvert datapunkt er forholdet mellom en teller og nevner og telleren ikke kan bli større enn nevneren (for eksempel andel keisersnitt av total antall fødsler per uke). ”P” står for prosent eller proporsjon.
Run-diagram
Det er et linjediagram der medianen (det midterste tallet i en tallrekke) er lagt inn som sentrallinje. Kan fremstilles med papir og blyant uten PC. I nedenstående diagram er hvert punkt på x-aksen (tidsaksen) en dag og på y-aksen gjennomsnittlig antall minutter ventetid den dagen.
![]() |
I-diagram
I-diagram er et linjediagram som viser gjennomsnitt og kontrollgrense. Det fremstilles ved hjelp av analyseprogram på data. (se dette)
![]() |
Kontrollgrensene i I-diagram er statistisk beregnet ut fra variasjonen mellom datapunktene i materialet og er et uttrykk for spredningen i målingene (f eks ventetid). Grensene er plassert 3 sigma (anslagsvis 3 standardavvik) over og under gjennomsnittet. Med en normalfordeling vil 99,73% havne innenfor en avstand på 3 SD. Det er altså 0,27 % sjanse for at et datapunkt ligger utenfor kontrollgrensene på grunn av tilfeldig variasjon. Med en slik kontrollgrense er sannsynligheten for å få en falskt positiv verdi 6,5% (1 - 0,997325) i et kontrolldiagram med 25 punkter.
Kontrollgrensene er ikke bestemt ut fra kliniske kriterier. Slike grenser kan eventuelt tegnes inn. For eksempel kunne vi bestemme at ingen pasient skal vente mer enn 30 minutter og legge inn det som en klinisk grense i diagrammet.
P-diagram
Linjediagram som viser gjennomsnitt og kontrollgrense av et datamateriale der hvert punkt er forholdet mellom en teller og en nevner. P-diagram fremstilles ved hjelp av analyseprogram på data. I p-diagram vil kontrollgrensene avhenge av nevnerens størrelse – det blir trangere kontrollgrenser jo større nevner er. Nevner bør være minst 12.
![]() |
Andre aktuelle diagrammer er:
- X-bar-S-diagram - ved flere observasjoner i hver periode på x-aksen Kunne vært brukt i eksemplet over der hvert datapunkt er resultat av flere enn en registrering
- U-diagram - for andelsdata der telleren kan være større enn nevneren. Eksempel: antall fall i forhold til antall pasientdager per uke eller måned, der en pasient kan falle flere ganger i løpet av perioden.
- G-diagram (diagram for sjeldne hendelser). Eksempel: registrering av sjeldne komplikasjoner av en behandling der man måler antall tilfeller det er mellom hver komplikasjon.



