SPC er primært et godt verktøy i forbedrings-arbeid, ikke et forskningsverktøy. SPC er egnet til å følge med i og lære av egne data for å forbedre de tjenester vi gir.

SPC ble på 1930-tallet utviklet av Walter Shewart som en metode for å overvåke og styre prosesser i telefonindustrien i USA. Han og andre hadde oppdaget at de hadde liten nytte av generell statistikk for dette. Ved å sette opp dataene i tidsserier, kunne de skille mellom naturlig variasjon og spesielle variasjon som man burde se nærmere på. Det var ikke før midt på 80-tallet at SPC begynte å bli brukt i helsetjenesten, først i USA og etter noen år også i Norge.

SPC kan brukes til:

• Monitorering og analyse av små tallmaterialer
• Nivåkontroll (nivå i overensstemmelse med god praksis/god kvalitet)
• Variasjonskontroll (stabile og forutsigbare tjenester)
• Forbedringskontroll (sikre at forbedringer dokumenteres)
• Lette forståelse og kommunikasjon av prosesser gjennom grafiske presentasjoner
• Beslutningstøtte, særlig ved ”balansert monitorering” med flere indikatorer

Noen eksempler på hva som kan monitoreres og analyseres med SPC:

• Ventetider
• Epikrisetid
• Varighet av prosedyrer, behandlingstid etc
• Måloppnåelse/programoppfyllelse
• Ressursbruk
• Kvalitet for eksempel målt med skårings-skjemaer (ex: henvisningskvalitet, epikrisekvalitet)
• Aktivitet (ex: antall konsultasjoner eller innleggelser pr tidsenhet)
• Andeler (ex: keisersnitt, mortalitet)
• Pasienttilfredshet