Pareto-prinsippet sier at i enhver gruppe av forhold som bidrar til en felles effekt, er det et fåtall av forholdene som bidrar til det meste av effekten. Det har sitt navn etter den italienske økonomen og sosiologen Wilfredo Pareto som på slutten av 1800-tallet beskrev at omlag 20 % av befolkningen eide om lag 80 % av jordeiendommene. Siden er det vist at det i svært mange forhold er en slik fordeling. Joseph M. Juran testet denne modellen innen kvalitetsarbeid og fant at fordelingen av årsaker til feil har et liknende mønster. Det gjelder å finne de viktigste årsakene til feil og svakheter og gjøre noe med dem, for da får man mest effekt av forbedringstiltakene.

Når kan Paretoanalyse brukes?

• Når man har et problem med mange mulige årsaker
• Når man vil finne hovedårsakene til problemet
• Når man vil finne ut hvor man vil sette inn ressursene for å redusere problemet og forbedre prosessen

Illustrasjoner og modeller

Ved en Paretoanalyse lages det et Pareto-diagram som består av en x-akse med de ulike faktorene vi skal analysere satt opp som stolper rangert etter størrelse – de høyeste plasseres til venstre. Et Pareto-diagram kan se slik ut (obs: høyre akse er annerledes enn venstre akse):

Fordeler og ulemper med Paretoanalyse

Fordeler:

• Hjelper til å identifisere de betydningsfulle faktorene
• Bidrar til fokusering på viktige forhold i forbedringsarbeidet

Ulemper:

• Faktorer som er sjeldne, men som gir store negative konsekvenser, kan bli skjøvet ut av fokus