Ved å gjenta målingen av prosessen, analysere og sammenlikne den med utgangsmålingen, vil man kunne finne ut om det har skjedd forbedringer. I tillegg kan man benytte kvalitative metoder for å innhente erfaringer med den nye prosessen fra pasienter og medarbeidere. På bakgrunn av dette vil man vite om målene man satte seg er nådd, eller om det er behov for ytterligere forbedringer.

I det daglige forbedringsarbeidet vil oftest gjentatte tidsserieanalyser være tilstrekkelig for å dokumentere om tiltakene fører til reelle forbedringer. Når det hersker usikkerhet omkring virkningene av tiltakene som iverksettes, kan man gjennomføre forskning for å avklare dette. Det ideelle er da å ha en sammenliknbar kontrollgruppe som ikke mottar tiltaket, og et "randomisert kontrollert forsøk" er den foretrukne metoden. Dette er imidlertid ressurskrevende og ofte vanskelig å gjennomføre i kontinuerlig forbedringsarbeid.

I tillegg til å måle effekten av tiltakene, kan avviksmeldinger og intern revisjon også gi verdifull informasjon om effekten av tiltakene.

Nyttige verktøy i kontrollfasen

Tilstrekkelig forbedring?

Dersom forbedring av tjenestekvaliteten ikke er tilfredsstillende, må man gå tilbake til forberedelses- og planfasen. Kanskje har forankring og organisering ikke vært god nok, eller utprøvingen har vist at målene bør justeres? Dersom målene står fast, velger man nytt forbedringstiltak, som så utprøves på samme måte.