Program
Hovedtemaer for årets program er brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis
Temaene belyses gjennom plenumsforedrag og 5 løp med parallellsesjoner og miniseminar som øker i kompleksitet og fordypning gjennom de to dagene. Hvert løp har 4 sesjoner. Disse løpende er:
Løp 1: Brukerinvolvering 30.okt | 31.okt
Løp 2: Pasientforløp og samhandling 30.okt | 31.okt
Løp 3: Pasientsikkerhet 30.okt | 31.okt
Løp 4: Kunnskapsbasert praksis 30.okt | 31.okt
Løp 5: Forbedringsarbeid i praksis 30.okt | 31.okt
Forklaring til lenker i programmet:
Web-TV
Powerpoint-presentasjon
PDF-fil
I løpet om "Brukerinvolvering" vil sesjonene belyse ulike nyskapende måter å involvere brukere i utvikling og forbedring av tjenestene, og vise nødvendigheten av et sterkt brukerfokus for å lykkes med å skape tjenester av god kvalitet.
Stange kommune har utviklet en verktøykasse med kreative metoder for brukermedvirkning. I Alaska har man gått enda lenger og overført eierskap og styring av helsetjenesten til urbefolkningen. De har fått til mye av det vi drømmer om når det gjelder brukertilfredshet, helhet / sømløshet, ressursutnyttelse. Hva har de gjort og hva kan vi lære av dem?
Innleggene presenterer ulike tilnærminger for å få fram brukernes synspunkter og benytte disse i utvikling av tjenestene. Bruker spør bruker har vært benyttet i 18 prosjekter innenfor ulike tjenesteområder og viser seg å gi andre svar enn tradisjonelle brukerundersøkelser. Det andre innlegget viser hvordan oppfølging av tilbakemeldinger og avviksmeldinger fra brukerne har gitt bedre tjenester og mer fornøyde brukere.
Løp 1 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Kan bedre organiserte pasientforløp i sykehus og mer sømløs samhandling på tvers av nivåene bidra til å løse deler av helsevesenets utfordringer? Løpet "Pasientforløp og samhandling" burde finne interesse hos de fleste som er involvert i pasientbehandling direkte eller på administrativt plan, både i sykehus og primærhelsetjenesten. Vi har erfarne foredragsholdere i alle sesjonene og legger opp til stor grad av interaktiv deltakelse og rundebordsdiskusjoner.
I løpet av de siste årene har flere helseforetak tatt i bruk forskjellige metodeverktøy for å sikre bedre samhandling, pasientflyt og behandlingskvalitet. I denne sesjonen har vi samlet forskjellige metodeverktøy for utvikling av bedre pasientforløp. Hva har disse metoden til felles, hva er målet og hvordan kan vi trekke lærdom ut av det som er gjort?
Sykehusene er komplekse organisasjoner og sett fra et prosessperspektiv er det mye å vinne på prosessanalyse og prosessforbedring. Hva kan vi lære av tankegangen i prosessindustrien? I denne sesjonen vil vi se nærmere på prosesstankegangen, få praktisk eksempel og høre hvordan det jobbes med planlagt pasientforløp i Helse Sør-Øst
Løp 2 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Pasientsikkerhetsløpet har fire sesjoner der den første er praktisk, om meldesystemer og nytten av disse. Den andre sesjonen er en "verktøykasse" for alle som arbeider i helsevesenet som ønsker å forbedre pasientsikkerheten. Den tredje sesjonen er en "verktøykasse" først og fremst for avdelingsledere og sykehusledelse. Den siste sesjonen ser på pasientsikkerhet "ovenfra og utenfra".
Sesjonen viser nytten av meldesystemer i helsetjenesten. Praktiske erfaringer fra innføring av et avikssystem i et stort sykehus gjennomgås. Det beskrives hvordan man arbeider for å få gode indikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet.
Sesjonsleder: Marianne Tinnå, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
I dette innlegget får deltakerne presentert ulike måter å bruke målinger på for å bedre pasientsikkerheten. Det blir lagt mest vekt på hvordan tidsserieanalyser (statistisk prosesskontroll) kan brukes i lokalt forbedringsarbeid.
Sesjonsleder: Bjørnar Nyen, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Løp 3 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Å drive kunnskapsbasert praksis er et mål både i klinisk arbeid og i planlegging og administrasjon i helsetjenesten. Hvordan kan vi skaffe oss den kunnskapen vi trenger, hva slags kunnskap trenger vi egentlig, og hvordan kan vi omsette denne kunnskapen til handling? Dette løpet behandler ulike utfordringer ved kunnskapsbasert praksis gjennom presentasjoner, eksempler og diskusjon.
Helsetjenesten lever under endring og usikkerhet. Informasjon om nye metoder, nye krav til dokumentasjon, ny kunnskap om årsaker og effekter kommer hele tiden. Hva er et godt nok grunnlag for beslutninger? Hva kan en travel beslutningstaker i helsevesenet hjelpe seg med? Hvorfor endrer vi ikke praksis basert på oppdatert kunnskap? Sesjonen presenterer metodikk og databaser for å oppdatere praksis, bl.a. sett i sammenheng med en sykehusdirektørs behov.
Sesjonsleder: Hanne Thürmer, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Sesjonsleder: Hanne Thürmer, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Helsebiblioteket arbeider for å heve kvaliteten på helsetjenester ved å tilby helsepersonell gratis elektronisk tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap. Helsebiblioteket formidler tidsskrifter, databaser, oppsummert forskning, retningslinjer og andre ressurser. I sesjonen blir nettstedet helsebiblioteket.no demonstrert, og praktiske råd om bruk av tjenesten blir gitt.
Sesjonsleder: Magne Nylenna, redaktør, Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Sesjonsleder: Magne Nylenna, redaktør, Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Løp 4 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Dette løpet har som mål å vise eksempler på det som skjer av moderne forbedringsarbeid i Helse-Norge i dag. Systematisk måling og dokumentasjon har ofte manglet i forbedringsarbeidet. En sesjon tar for seg grunnleggende målemetoder I dette løpet vil også deltakerne få innblikk i hva som skjer på undervisningsfronten og få mulighet til å knytte kontakt med helsepersonell som har erfaring i formidling av forbedringskunnskap..
Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeidsprosjekt mellom staten, kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonene om kvalitetsforbedring i kommunene, primært innen helse- og omsorgssektoren, skoler og barnehager i kommunene. Målet med samarbeidet er å bedre kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte, slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet.
Sesjonsleder: Sigrid J. Askum, prosjektleder, Kvalitetskommuneprogrammet
Mangel på kunnskap om hva forbedringskunnskap egentlig dreier seg om har vært identifisert som en av årsakene til at systematisk kvalitetsarbeid i sosial- og helsetjenesten har en beskjeden plass. I denne sesjonen presenteres eksempler på hvordan forbedringskunnskap blir forsøkt integrert i medisinerundervisningen ved Oslo-fakultetet. Vi får høre hvordan sykepleierstudenter i Bergen lærer forbedringskunnskap ved å utføre personlige forbedringsprosjekter, og vi får eksempler på hva helseutdanningene i Sverige gjør for å styrke dette fagområdet.
Løp 5 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
I løpet om Brukerinvolvering vil sesjonene belyse ulike nyskapende måter å involvere brukere i utvikling og forbedring av tjenestene, og vise nødvendigheten av et sterkt brukerfokus for å lykkes med å skape tjenester av god kvalitet.
Brukerne opplever ofte å være kasteballer mellom systemene. Deltagerne vil få høre erfaringer fra forbedringsarbeid i sykehus og mellom sykehus og kommune, der brukernes rolle, innflytelse og betydning har vært avgjørende.
Alle er enige om at individuell plan må innføres for å skape helhetlige tjenester. Mange prøver - men få får det til. Her vil deltakerne få høre to ulike tilnærminger. Den første er fra en internett basert individuell plan der brukeren styrer planprosessen. Den andre er et systematisk samarbeid mellom sykehus og kommune om en diagnoseuavhengig god vei til individuell plan.
tilbake til toppen »
Kan bedre organiserte pasientforløp i sykehus og mer sømløs samhandling på tvers av nivåene bidra til å løse deler av helsevesenets utfordringer? Løpet "Pasientforløp og samhandling" burde finne interesse hos de fleste som er involvert i pasientbehandling direkte eller på administrativt plan, både i sykehus og primærhelsetjenesten. Vi har erfarne foredragsholdere i alle sesjonene og legger opp til stor grad av interaktiv deltakelse og rundebordsdiskusjoner.
Både fra sykehusene og kommunehelsetjenesten ser man behov for tett samhandling om pasientene. I de fleste regioner har man utviklet gode samhandlingsarenaer. Likevel opplever mange at samarbeidet kunne styrkes ytterligere. Hva skal til for bedre samhandling på tvers av nivåene og hva hindrer samhandlingen i dag? Vi får høre innlegg fra begge sider og inviterer til en rundebordsdiskusjon om temaet.
Korridorpasienter har i mange år vært en tilsynelatende kronisk tilstand ved norske sykehus. Situasjonen oppleves av mange som uverdig for pasientene, som en belastning for personalet og kan redusere kvaliteten av pasientbehandlingen. Nå har man tatt tak i utfordringen rundt om i mange helseforetak på ulike måter. Vi inviterer til å høre på presentasjoner om erfaringer fra tiltak som er igangsatt, og til en erfaringsutveksling med rundebordsdiskusjon med gode forslag til tiltak.
tilbake til toppen »
Pasientsikkerhetsløpet har fire sesjoner der den første er praktisk, om meldesystemer og nytten av disse. Den andre sesjonen er en "verktøykasse" for alle som arbeider i helsevesenet som ønsker å forbedre pasientsikkerheten. Den tredje sesjonen er en "verktøykasse" først og fremst for avdelingsledere og sykehusledelse. Den siste sesjonen ser på pasientsikkerhet "ovenfra og utenfra".
Sesjonen viser noen verktøy som ledelsen på sykehus kan benytte for å bedre pasientsikkerhet. Hvordan sikkerhet kan implementeres i organisasjoners ledelse og styring på et overordnet nivå
Sesjonsleder: Dag Hofoss, seniorforsker, Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, Akershus Universitetssykehus HF
Sesjonen ser på pasientsikkerhet i et overordnet perspektiv. Hvordan kan det være sett fra en sykehusdirektørs ståsted? Hvordan kan tilsyn gjøres? Hvordan oppnå best pasientsikkerhet med de tilgjengelige ressursene? Er vårt rammeverk og vår tilsynsmetodikk egnet til å overvåke den risiko som helsetjenesten representerer?
Sesjonsleder: Unni Krogstad, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
tilbake til toppen »
Å drive kunnskapsbasert praksis er et mål både i klinisk arbeid og i planlegging og administrasjon i helsetjenesten. Hvordan kan vi skaffe oss den kunnskapen vi trenger, hva slags kunnskap trenger vi egentlig, og hvordan kan vi omsette denne kunnskapen til handling? Dette løpet behandler ulike utfordringer ved kunnskapsbasert praksis gjennom presentasjoner, eksempler og diskusjon.
I denne sesjonen vil du få presentert fire eksempler på ulike måter å fremme kunnskapsbasert klinisk praksis og undervisning på. I lys av eksemplene skal vi drøfte hvordan dette kan sikre at praksis er kunnskapsbasert.
Sesjonsleder: Signe Flottorp, seksjonsleder og Gro Jamtvedt, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Det å bruke forskningsbasert kunnskap som grunnlag for kliniske beslutninger er påkrevd i dag gitt forståelsen for kunnskapsbasert praksis. Å bruke forskningsbasert kunnskap for å forbedre kvalitet og pasientsikkerhet er også forventet, men ikke alltid så enkelt. Det å lære å utforme og evaluere forbedringstiltak, krever en evne til å erkjenne og utvikle ulike typer kunnskap. Gjennom å bruke rammeverk for å forstå kvalitetsforbedring, vil deltakerne få anledning til å tenke sammen om det å utvikle nyttig kunnskap og ferdigheter for å forbedre praksis.
Sesjonsleder: John-Arne Røttingen, direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
tilbake til toppen »
Dette løpet har som mål å vise eksempler på det som skjer av moderne forbedringsarbeid i Helse-Norge i dag. Systematisk måling og dokumentasjon har ofte manglet i forbedringsarbeidet. En sesjon tar for seg grunnleggende målemetoder I dette løpet vil også deltakerne få innblikk i hva som skjer på undervisningsfronten og få mulighet til å knytte kontakt med helsepersonell som har erfaring i formidling av forbedringskunnskap..
Hvordan bruke ulike metoder for måling? Sesjonen veksler mellom teori og presentasjon av eksempler. Det blir lagt mest vekt på å presentere data i såkalte tidsserier (statistisk prosesskontroll) som brukes i moderne system- og prosessforbedring. Sesjonen skal sette deltakerne i stand til å benytte enkle verktøy i kliniske forbedringsarbeid.
Sesjonsleder: Bjørnar Nyen, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Marie Hylen Klippenberg, ledende spesialsykepleier, Aker Universitetssykehus HF
I denne sesjonen vil vi presentere forbedringsprosjekter fra forskjellige praksissteder i spesialist- og primærhelsetjenesten, der det er brukt verktøy og metoder som kjennetegner moderne forbedringsarbeid. Det er lagt opp til en interaktiv sesjon hvor vi spesielt vil fokusere på hva disse eksemplene har lært oss når det gjelder å få etablert et kontinuerlig forbedringsarbeid som en integrert virksomhet i en travel, klinisk hverdag.
Sesjonsleder: Hans Asbjørn Holm, seniorrådgiver Sosial- og helsedirektoratet
tilbake til toppen »
Sted: Arena Thon Hotell
Konferanseavgift 1500 kr
Hotell og festmiddag kommer i tillegg
Påmelding innen 15. oktober
Løp 1: Brukerinvolvering 30.okt | 31.okt
Løp 2: Pasientforløp og samhandling 30.okt | 31.okt
Løp 3: Pasientsikkerhet 30.okt | 31.okt
Løp 4: Kunnskapsbasert praksis 30.okt | 31.okt
Løp 5: Forbedringsarbeid i praksis 30.okt | 31.okt
Forklaring til lenker i programmet:
Web-TV
Powerpoint-presentasjon
PDF-fil
| Program 30. oktober |
|||||
| 09.00 | Ankomst og registrering
|
||||
| PLENUM Møteleder: Bjørn Guldvog, assisterende direktor, Sosial og helsedirektoratet |
|||||
|
10.00 |
Åpningsvingnetten
|
||||
|
10.02 |
...og bedre skal det bli, og slik gjør vi det!
|
||||
| 10:28 | Eget rom: Kathinka Gulbergsenteret | ||||
| 10.30 |
En refleksjon over vår tid og det å jobbe i helsevesenet
Frode Gallefoss, seksjonsoverlege, Sørlandet Sykehus HF Runar Nørsett, fastpianist og fastlege, Kristiansand |
||||
| 10:48 | Videosnutt "Sykehuset Buskerud - Pasientsikkerhet" | ||||
| 10.50 | Pause med kaffe/te og frukt
|
||||
| 11.20 |
Pasienterfaringer fører til forbedring
Knut Gjesdal, professor, Ullevål Universitetssykehus HF Knut Gjesdal, professor, Ullevål Universitetssykehus HF |
||||
|
11:28 |
Videosnutt "Korridorpasienter" | ||||
| 11.40 | What it takes to deliver excellent healthcare: lessons from the microsystem research | ||||
| 12.30 | Lunsj |
||||
| 13.30 | Parallellsesjoner Detaljert program for konferansens 20 parallellsesjoner finner du nederst i programmet. |
||||
| 15.00 | Pause med kaffe/te og frukt
|
||||
| 15.30 | Parallellsesjoner
|
||||
| 17.00 | Konferansens første dag avsluttes i parallellsesjon
|
||||
| 19.00 | Sosial samling før festmiddag |
||||
| 19.30 | Middag og underholdning |
||||
Program 31. oktober |
|||||
| 09.00 | Parallellsesjoner
|
||||
| 10.30 | Pause med kaffe/te og frukt
|
||||
| 11.00 | Parallellsesjoner |
||||
| 12.30 | Lunsj |
||||
| PLENUM Møteleder: Bjørn-Inge Larsen, sosial- og helsedirektør |
|||||
| 13.30 | "Clean Care is Safer Care": A flagship programme of the World Alliance for Patient Safety - Norway pledges to address health care-associated infection Dr. Nata Menabde, Deputy Regional Director, WHO Regional Office for Europe Dr. Nata Menabde, Deputy Regional Director, WHO Regional Office for Europe Bjørn-Inge Larsen, sosial- og helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, sosial- og helsedirektør Andreas Widmer, Professor, Basel University Clinic, Switzerland Andreas Widmer, Professor, Basel University Clinic, Switzerland Andreas Widmer, Professor, Basel University Clinic, Switzerland |
||||
|
14.15 14.28 |
|||||
| 14.30 | Operation Life - danskenes versjon av den amerikanske pasientsikkerhetskampanjen "saving 100K lives" Beth Lilja, leder av Dansk Selskab for Patientsikkerhed og "Operation Life" kampanjen Beth Lilja, leder av Dansk Selskab for Patientsikkerhed og "Operation Life" kampanjen |
||||
| 15.00 | Pause med kaffe/te og frukt |
||||
|
15.15 |
|||||
| 15.15 |
Kvalitetsutfordringer i primærhelsetjenesten - med fokus på fastlegene
Frode Forland, divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Frode Forland, divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet
|
||||
| 15.45 |
"Kvalitetsprisen 2007" - Utdeling av prisen ved jury: |
||||
| 16.00 | Konferansen avsluttes |
||||
| Presentasjon av løpene i parallell: |
|||||
Tirsdag 30. oktober:
Løp 1: Brukerinvolvering
I løpet om "Brukerinvolvering" vil sesjonene belyse ulike nyskapende måter å involvere brukere i utvikling og forbedring av tjenestene, og vise nødvendigheten av et sterkt brukerfokus for å lykkes med å skape tjenester av god kvalitet.
Møteledere:
Michael de Vibe, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenSesjon 1:
Brukerinvolvering - hva er de innovative og kreative formene for brukermedvirking?Stange kommune har utviklet en verktøykasse med kreative metoder for brukermedvirkning. I Alaska har man gått enda lenger og overført eierskap og styring av helsetjenesten til urbefolkningen. De har fått til mye av det vi drømmer om når det gjelder brukertilfredshet, helhet / sømløshet, ressursutnyttelse. Hva har de gjort og hva kan vi lære av dem?
| 13.30-13.50 | Lave stemmer skal også høres. Kreative metoder for å sikre brukerinvolvering Kårhild Husom Løken, rådgiver i psykisk helsearbeid, Stange kommune Kårhild Husom Løken, rådgiver i psykisk helsearbeid, Stange kommune |
| 13.50-14.05 | Brukerstyrte helsetjenester - har vi råd til å la det være? Alf Magne Bårdslett, leder av regionalt brukerutvalg, Helse Sør-Øst RHF og Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Nasjonalt konnskapssenter for helsetjenesten Alf Magne Bårdslett, leder av regionalt brukerutvalg, Helse Sør-Øst RHF og Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Nasjonalt konnskapssenter for helsetjenesten Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
| 14.05-14.35 | Rundebordsdiskusjon |
| 14.35-15.00 | Framlegg fra bordene
|
|
|
Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon
|
| 15.00 | Pause med kaffe/te og frukt
|
Sesjon 2:
Hvordan sikrer vi tilbakemelding fra brukerne som vi kan lære av?Innleggene presenterer ulike tilnærminger for å få fram brukernes synspunkter og benytte disse i utvikling av tjenestene. Bruker spør bruker har vært benyttet i 18 prosjekter innenfor ulike tjenesteområder og viser seg å gi andre svar enn tradisjonelle brukerundersøkelser. Det andre innlegget viser hvordan oppfølging av tilbakemeldinger og avviksmeldinger fra brukerne har gitt bedre tjenester og mer fornøyde brukere.
| 15.30-16.15 | Bruker spør bruker Kårhild Husom Løken, Radgiver i psykisk helsearbeid, Stange kommune Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid, Stange kommune |
| 16.15-17.00 | Fra belærende til lyttende kvalitetsutvikling Ruth Svarstad, avdelingssjef, Kongsvinger Sykehus HF Ruth Svarstad, avdelingssjef, Kongsvinger Sykehus HF |
| Denne sesjonen er: interaktiv
|
Løp 1 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Løp 2: Pasientforløp og samhandling
Kan bedre organiserte pasientforløp i sykehus og mer sømløs samhandling på tvers av nivåene bidra til å løse deler av helsevesenets utfordringer? Løpet "Pasientforløp og samhandling" burde finne interesse hos de fleste som er involvert i pasientbehandling direkte eller på administrativt plan, både i sykehus og primærhelsetjenesten. Vi har erfarne foredragsholdere i alle sesjonene og legger opp til stor grad av interaktiv deltakelse og rundebordsdiskusjoner.
Møteledere:
Alf Andreassen, avdelingssjef, Haukeland Universitetssykehus HF og Helge Stene-Johansen, avdelingssjef, Sykehuset Østfold HFSesjon 1:
Metoder for utvikling av gode pasientforløpI løpet av de siste årene har flere helseforetak tatt i bruk forskjellige metodeverktøy for å sikre bedre samhandling, pasientflyt og behandlingskvalitet. I denne sesjonen har vi samlet forskjellige metodeverktøy for utvikling av bedre pasientforløp. Hva har disse metoden til felles, hva er målet og hvordan kan vi trekke lærdom ut av det som er gjort?
| 13.30-13.50 | Pasientfokusert redesign Bjarne Riis Strøm, fagdirektør, Den Norske Legeforening Bjarne Riis Strøm, fagdirektør, Den Norske Legeforening |
| 13.50-14.10 | Behandlingslinjer Gro Sævil Helljesen, prosessleder, Sykehuset Østfold HF Gro Sævil Helljesen, prosessleder, Sykehuset Østfold HF |
| 14.10-14.30 | Mikrosystem Christian von Plessen, seksjonsoverlege, Haukeland Universitetssykehus HF Christian von Plessen, seksjonsoverlege, Haukeland Universitetssykehus HF |
| 14.30-15.00 | Hva er målet og hva er de viktigste lærdommene? Diskusjon |
| Denne sesjonen er: interaktiv
|
|
| 15.00 | Pause med kaffe/te og frukt
|
Sesjon 2:
Hvordan jobbe systematisk med prosessforbedring?Sykehusene er komplekse organisasjoner og sett fra et prosessperspektiv er det mye å vinne på prosessanalyse og prosessforbedring. Hva kan vi lære av tankegangen i prosessindustrien? I denne sesjonen vil vi se nærmere på prosesstankegangen, få praktisk eksempel og høre hvordan det jobbes med planlagt pasientforløp i Helse Sør-Øst
| 15.30-15.45 | "Lean thinking", "6-sigma" - Hva er det og hva kan det bidra med i vårt forbedringsarbeid? Truls Korsgaard, prosessleder, Sykehuset Østfold HF Truls Korsgaard, prosessleder, Sykehuset Østfold HF |
| 15.45-16.05 | Eksempler fra Helse Bergen: Palliativt team Christian von Plessen, seksjonsoverlege, Haukeland Universitetssykehus HF Christian von Plessen, seksjonsoverlege, Haukeland Universitetssykehus HF |
| 16.05-16.25 | Hvilke metoder skal en velge i vårt forbedringsarbeid? Hva gjøres i Helse Sør-Øst? Ulf Ljungblad, direktør, Helse Sør-Øst Ulf Ljungblad, direktør, Helse Sør-Øst |
| 16.25-16.55 | Hvordan formidle gode erfaringer og hvordan implementere god praksis? Diskusjon |
| Denne sesjonen er: interaktiv
|
Løp 2 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Løp 3: Pasientsikkerhet
Pasientsikkerhetsløpet har fire sesjoner der den første er praktisk, om meldesystemer og nytten av disse. Den andre sesjonen er en "verktøykasse" for alle som arbeider i helsevesenet som ønsker å forbedre pasientsikkerheten. Den tredje sesjonen er en "verktøykasse" først og fremst for avdelingsledere og sykehusledelse. Den siste sesjonen ser på pasientsikkerhet "ovenfra og utenfra".
Møteleder:
Øystein Flesland, leder, Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenSesjon 1:
Hvordan best innhente informasjon om uønskede hendelser, sikkerhetsnivå og analysere årsaker som grunnlag for forbedringstiltak? (13.00 - 15.00)Sesjonen viser nytten av meldesystemer i helsetjenesten. Praktiske erfaringer fra innføring av et avikssystem i et stort sykehus gjennomgås. Det beskrives hvordan man arbeider for å få gode indikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet.
Sesjonsleder: Marianne Tinnå, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
| 13.30 | Hva kan vi bruke meldesystemene til? Anders Baalsrud, avdelingssjef, Rikshospitalet HF Anders Baalsrud, avdelingssjef, Rikshospitalet HF |
| Praktisk arbeid med avvikssystem i sykehus Marianne Tinnå, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Marianne Tinnå, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
|
| Hvordan kan indikatorer bidra til å overvåke pasientsikkerhet? Liv Rygh, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Liv Rygh, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
|
| Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon
|
|
| 15.00 | Pause med kaffe/te og frukt
|
Sesjon 2:
Hvordan oppnås og dokumenteres kvalitet og sikkerhet i praktisk klinisk arbeid? (15.30 - 17.00)I dette innlegget får deltakerne presentert ulike måter å bruke målinger på for å bedre pasientsikkerheten. Det blir lagt mest vekt på hvordan tidsserieanalyser (statistisk prosesskontroll) kan brukes i lokalt forbedringsarbeid.
Sesjonsleder: Bjørnar Nyen, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
| 15.30 | Hvordan skape sikkerhet ved å øve team? Guttorm Brattebø, seksjonsloverlege, Haukeland Universitetssjukehus HF Guttorm Brattebø, seksjonsloverlege, Haukeland Universitetssjukehus HF |
| Hvordan omsette kunnskap om risikoårsaker til tiltak? Anders Walløe, seksjonsoverlege, Ullevål Universitetssykehus HF Anders Walløe, seksjonsoverlege, Ullevål Universitetssykehus HF |
|
| Gode måleverktøy Bjørnar Nyen, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bjørnar Nyen, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
|
| Denne sesjonen er: interaktiv
|
Løp 3 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Løp 4: Kunnskapsbasert praksis
Å drive kunnskapsbasert praksis er et mål både i klinisk arbeid og i planlegging og administrasjon i helsetjenesten. Hvordan kan vi skaffe oss den kunnskapen vi trenger, hva slags kunnskap trenger vi egentlig, og hvordan kan vi omsette denne kunnskapen til handling? Dette løpet behandler ulike utfordringer ved kunnskapsbasert praksis gjennom presentasjoner, eksempler og diskusjon.
Møteleder:
Magne Nylenna, redaktør, Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenSesjon 1:
Hva slags kunnskap trenger vi? (13.00 - 15.00)Helsetjenesten lever under endring og usikkerhet. Informasjon om nye metoder, nye krav til dokumentasjon, ny kunnskap om årsaker og effekter kommer hele tiden. Hva er et godt nok grunnlag for beslutninger? Hva kan en travel beslutningstaker i helsevesenet hjelpe seg med? Hvorfor endrer vi ikke praksis basert på oppdatert kunnskap? Sesjonen presenterer metodikk og databaser for å oppdatere praksis, bl.a. sett i sammenheng med en sykehusdirektørs behov.
Sesjonsleder: Hanne Thürmer, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Sesjonsleder: Hanne Thürmer, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
| 13.00 | MedNytt - ny teknologi og nye metoder, et hjelpemiddel for beslutningstakere Bjørn Anton Graff, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bjørn Anton Graff, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
| Kunnskapsoppsummeringer til nytte! Hva kan retningslinjer, veiledere og handlingsplaner baseres på? Inger Natvig Norderhaug, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Inger Natvig Norderhaug, forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
|
| En sykehusdirektørs kunnskapsbehov. Hva er relevant av faglig kunnskap for å lede et sykehus? Per Christian Voss, administrerende direktør, Blefjell Sykehus HF Per Christian Voss, administrerende direktør, Blefjell Sykehus HF |
|
| Denne sesjonen er: interaktiv
|
|
| 15.00 | Pause med kaffe/te og frukt
|
Sesjon 2:
Helsebiblioteket - enkel tilgang til nyttig kunnskap (15.30 - 17.00)Helsebiblioteket arbeider for å heve kvaliteten på helsetjenester ved å tilby helsepersonell gratis elektronisk tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap. Helsebiblioteket formidler tidsskrifter, databaser, oppsummert forskning, retningslinjer og andre ressurser. I sesjonen blir nettstedet helsebiblioteket.no demonstrert, og praktiske råd om bruk av tjenesten blir gitt.
Sesjonsleder: Magne Nylenna, redaktør, Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Sesjonsleder: Magne Nylenna, redaktør, Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
| 15.30 | Hvem har tilgang til Helsebiblioteket? Slik kommer du i gang Grete Strand, redaksjonssjef, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Grete Strand, redaksjonssjef, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
| Hvor på nettet går du for å få svar på kliniske spørsmål? En innføring i Cochrane Library, Clinical Evidence og Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
|
| Helsebiblioteket i (allmenn) praksis Kjell Olav Svendsen, allmennlege, Frogner helsesenter Kjell Olav Svendsen, allmennlege, Frogner helsesenter |
|
| Denne sesjonen er: interaktiv
|
Løp 4 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Løp 5: Forbedringsarbeid i praksis
Dette løpet har som mål å vise eksempler på det som skjer av moderne forbedringsarbeid i Helse-Norge i dag. Systematisk måling og dokumentasjon har ofte manglet i forbedringsarbeidet. En sesjon tar for seg grunnleggende målemetoder I dette løpet vil også deltakerne få innblikk i hva som skjer på undervisningsfronten og få mulighet til å knytte kontakt med helsepersonell som har erfaring i formidling av forbedringskunnskap..
Møteleder:
Hans Asbjørn Holm, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratetSesjon 1:
Kvalitetskommuner - en nasjonal satsing med vekt på helse- og omsorgssektoren, barnehager og skolerKvalitetskommuneprogrammet er et samarbeidsprosjekt mellom staten, kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonene om kvalitetsforbedring i kommunene, primært innen helse- og omsorgssektoren, skoler og barnehager i kommunene. Målet med samarbeidet er å bedre kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte, slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet.
Sesjonsleder: Sigrid J. Askum, prosjektleder, Kvalitetskommuneprogrammet
| 13.30-13.50 | Mobilisering av kreativitet og erfaringskunnskap som grunnlag for kvalitetsforbedring i kommunesektoren Sigrid J. Askum, prosjektleder, Kvalitetskommuneprogrammet Sigrid J. Askum, prosjektleder, Kvalitetskommuneprogrammet |
| 13.50-14.20 | Forbedringskunnskap som metode i kvalitetsforbedring i kommunene Ada Schreiner, avdelingsleder, Ullevål Universitetssykehus HF |
| 14.20-14.40 | Rundbordsdiskusjon: Hva skal til for at "Kvalitetskommuneprogrammet" skal lykkes?
|
| 14.40-15.00 | Tilbakemelding fra bordene og avsluttende diskusjon
|
| Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon
|
|
| 15.00 | Pause med kaffe/te og frukt
|
Sesjon 2:
Forbedringskunnskap som integrert del av helseprofesjoners utdanningMangel på kunnskap om hva forbedringskunnskap egentlig dreier seg om har vært identifisert som en av årsakene til at systematisk kvalitetsarbeid i sosial- og helsetjenesten har en beskjeden plass. I denne sesjonen presenteres eksempler på hvordan forbedringskunnskap blir forsøkt integrert i medisinerundervisningen ved Oslo-fakultetet. Vi får høre hvordan sykepleierstudenter i Bergen lærer forbedringskunnskap ved å utføre personlige forbedringsprosjekter, og vi får eksempler på hva helseutdanningene i Sverige gjør for å styrke dette fagområdet.
| 15.30-15.45 | KLoK-prosjektet, det medisinske fakultet i Oslo: Et forsøk på å integrere innsikt i og forståelse av kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring i praktisk, klinisk virksomhet Frederik Frøen, prosjektleder, Universitetet i Oslo og Nasjonalt Folkehelseinstitutt Frederik Frøen, prosjektleder, Universitetet i Oslo og Nasjonalt Folkehelseinsitutt |
| 15.45-15.55 | Og hva sier studentene? Jo-Inge Myhre, medisinstudent, Universitetet i Oslo Jo-Inge Myhre, medisinstudent, Universitetet i Oslo |
| 15.55-16.05 | Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlige forbedringsarbeid: Eksempler fra sykepleierutdanningen Jane Mikkelsen, seniorforsker, Rikshospitalet HF Jane Mikkelsen, seniorforsker, Rikshospitalet HF |
| 16.05-16.20 | "Vi har alla två jobb!": refleksjoner over inkludering av forbedringskunnskap i helsepersonellutdanningen i Sverige Michael Bergstrøm, projektledare, Sveriges Kommuner och Landsting Michael Bergstrøm, projektledare, Sveriges Kommuner och Landsting 2 |
| 16.20-17.00 | Rundebordsdiskusjon
|
| Denne sesjonen er: rundeborsdiskusjon
|
Løp 5 fortsetter onsdag 31. oktober
tilbake til toppen »
Onsdag 31. oktober:
Løp 1: Brukerinvolvering
I løpet om Brukerinvolvering vil sesjonene belyse ulike nyskapende måter å involvere brukere i utvikling og forbedring av tjenestene, og vise nødvendigheten av et sterkt brukerfokus for å lykkes med å skape tjenester av god kvalitet.
Møteledere:
Michael de Vibe, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenSesjon 3:
Brukernes egne erfaringer med forbedringsarbeidBrukerne opplever ofte å være kasteballer mellom systemene. Deltagerne vil få høre erfaringer fra forbedringsarbeid i sykehus og mellom sykehus og kommune, der brukernes rolle, innflytelse og betydning har vært avgjørende.
Sesjon 4:
Veien til en god individuell PlanAlle er enige om at individuell plan må innføres for å skape helhetlige tjenester. Mange prøver - men få får det til. Her vil deltakerne få høre to ulike tilnærminger. Den første er fra en internett basert individuell plan der brukeren styrer planprosessen. Den andre er et systematisk samarbeid mellom sykehus og kommune om en diagnoseuavhengig god vei til individuell plan.
| 11.00-11.25 | Min individuelle plan - jeg styrer planen Ole Jo Vold, brukerrepresentant, Midt-Norge |
| 11.25-11.50 | Veien til individuell plan Elizabeth Reiss-Andersen, rådgiver, Skien kommune, Anne Vad, sykepleier, Sykehuset Telemark HF, Anders Vege, seksjonsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Ragnhild Lia, pårørende Elizabeth Reiss-Andersen, rådgiver, Skien kommune, Anne Vad, sykepleier, Sykehuset Telemark HF, Anders Vege, sekskjonsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Ragnhild Lia, pårørende |
| 11.50-12.10 | Rundebordsdiskusjon |
| 12.10 | Framlegg fra bordene
|
| Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon |
tilbake til toppen »
Løp 2: Pasientforløp og samhandling
Kan bedre organiserte pasientforløp i sykehus og mer sømløs samhandling på tvers av nivåene bidra til å løse deler av helsevesenets utfordringer? Løpet "Pasientforløp og samhandling" burde finne interesse hos de fleste som er involvert i pasientbehandling direkte eller på administrativt plan, både i sykehus og primærhelsetjenesten. Vi har erfarne foredragsholdere i alle sesjonene og legger opp til stor grad av interaktiv deltakelse og rundebordsdiskusjoner.
Møteledere:
Alf Andreassen, avdelingssjef, Haukeland Universitetssykehus HF og Helge Stene-Johansen, avdelingssjef, Sykehuset Østfold HF.Sesjon 3:
Forbedring på tvers av nivåene - samhandling må gis et nytt innholdBåde fra sykehusene og kommunehelsetjenesten ser man behov for tett samhandling om pasientene. I de fleste regioner har man utviklet gode samhandlingsarenaer. Likevel opplever mange at samarbeidet kunne styrkes ytterligere. Hva skal til for bedre samhandling på tvers av nivåene og hva hindrer samhandlingen i dag? Vi får høre innlegg fra begge sider og inviterer til en rundebordsdiskusjon om temaet.
| 09.05-09.20 | Samhandling - sett med sykehusets øyne Anne Sissel Faugstad, viseadministrerende direktør, Helse Bergen HF Anne Sissel Faugstad, viseadministrerende direktør, Helse Bergen HF |
| 09.20-09.35 | Samhandling - fra kommunens ståsted Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune |
| 09.35-09.40 | Introduksjon av problemstillinger og spørsmål til rundebordsdiskusjon
|
| 09.40-10.05 | Rundebordsdiskusjon
|
| 10.05-10.30 | Presentasjoner fra bordene
|
| Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon
|
|
| 10.30 | Pause med kaffe/te og frukt
|
Sesjon 4:
- Bli kvitt korridorpasientene!Korridorpasienter har i mange år vært en tilsynelatende kronisk tilstand ved norske sykehus. Situasjonen oppleves av mange som uverdig for pasientene, som en belastning for personalet og kan redusere kvaliteten av pasientbehandlingen. Nå har man tatt tak i utfordringen rundt om i mange helseforetak på ulike måter. Vi inviterer til å høre på presentasjoner om erfaringer fra tiltak som er igangsatt, og til en erfaringsutveksling med rundebordsdiskusjon med gode forslag til tiltak.
| 11.00-11.10 | Innledning om pasientforløp i Helse Bergen Hege Rob Moi, rådgiver, Helse Bergen HF Hege Rob Moi, rådgiver, Helse Bergen HF |
| 11.10-11.20 | Tidlig utskrivning Nina Langeland, seksjonsoverlege, Haukeland Universitetssykehus HF Nina Langeland, seksjonsoverlege, Haukeland Universitetssykehus HF |
| 11.20-11.30 | Reduserer samhandlingstiltak antallet korridorpasienter? Rolf J. Windspoll, samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Rolf J. Windspoll, samhandlingssjef, St. Olavs Hospital |
| 11.30-11.35 | Introduksjon av problemstillinger og spørsmål til rundebordsdiskusjon |
| 11.35-12.05 | Rundebordsdiskusjon
|
| 12.05-12.30 | Presentasjoner fra bordene
|
| Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon
|
tilbake til toppen »
Løp 3: Pasientsikkerhet
Pasientsikkerhetsløpet har fire sesjoner der den første er praktisk, om meldesystemer og nytten av disse. Den andre sesjonen er en "verktøykasse" for alle som arbeider i helsevesenet som ønsker å forbedre pasientsikkerheten. Den tredje sesjonen er en "verktøykasse" først og fremst for avdelingsledere og sykehusledelse. Den siste sesjonen ser på pasientsikkerhet "ovenfra og utenfra".
Møteleder:
Øystein Flesland, leder, Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenSesjon 3:
Er sikkerhet forankret i sykehusenes ledelse? (09.00 - 10.30)Sesjonen viser noen verktøy som ledelsen på sykehus kan benytte for å bedre pasientsikkerhet. Hvordan sikkerhet kan implementeres i organisasjoners ledelse og styring på et overordnet nivå
Sesjonsleder: Dag Hofoss, seniorforsker, Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, Akershus Universitetssykehus HF
Sesjon 4:
Fokus på sikkerhet i helse som et samfunnsanliggende (11.00-12.30)Sesjonen ser på pasientsikkerhet i et overordnet perspektiv. Hvordan kan det være sett fra en sykehusdirektørs ståsted? Hvordan kan tilsyn gjøres? Hvordan oppnå best pasientsikkerhet med de tilgjengelige ressursene? Er vårt rammeverk og vår tilsynsmetodikk egnet til å overvåke den risiko som helsetjenesten representerer?
Sesjonsleder: Unni Krogstad, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
| 11.00-12.30 | Hvilken rolle kan sertifiseringsorganer og Norsk Akkreditering spille? Sven Mollekleiv, direktør for samfunnskontakt, Det Norske Veritas Sven Mollekleiv, direktør for samfunnskontakt, Det Norske Veritas Forsvarlig drift Odd Arild Haugen, spesialrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Odd Arild Haugen, spesialrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet |
| Er våre nasjonale tilsynsordninger i stand til å overvåke den risiko som helsetjenestene representerer? Anders Baalsrud, avdelingssjef, Rikshospitalet HF Anders Baalsrud, avdelingssjef, Rikshospitalet HF |
|
| Kunnskap og kampanje Unni Krogstad, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Unni Krogstad, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten |
|
| Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon
|
tilbake til toppen »
Løp 4: Kunnskapsbasert praksis
Å drive kunnskapsbasert praksis er et mål både i klinisk arbeid og i planlegging og administrasjon i helsetjenesten. Hvordan kan vi skaffe oss den kunnskapen vi trenger, hva slags kunnskap trenger vi egentlig, og hvordan kan vi omsette denne kunnskapen til handling? Dette løpet behandler ulike utfordringer ved kunnskapsbasert praksis gjennom presentasjoner, eksempler og diskusjon.
Møteleder:
Magne Nylenna, redaktør, Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenSesjon 3:
Hvordan sikre at det vi gjør er kunnskapsbasert? (09.00-10.30)I denne sesjonen vil du få presentert fire eksempler på ulike måter å fremme kunnskapsbasert klinisk praksis og undervisning på. I lys av eksemplene skal vi drøfte hvordan dette kan sikre at praksis er kunnskapsbasert.
Sesjonsleder: Signe Flottorp, seksjonsleder og Gro Jamtvedt, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
| 09.00-10.30 | Fagringprosjektet - et samarbeid mellom Helse Bergen og Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen Birgitte Graverholt, høgskolelektor, Høgskolen i Bergen Birgitte Graverholt, høgskolelektor, Høgskolen i Bergen |
| Prosedyrepermer - erfaringer fra Telemark Gisle Roksund, leder, Norsk forening for allmmenmedisin Gisle Roksund, leder, Norsk forening for allmennmedisin |
|
| Kunnskapsbasert praksis - rød tråd i bachelor-utdanningen ved Institutt for fysioterapi ved Høgskolen i Bergen. Liv Magnussen, førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Liv Magnussen, førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen |
|
| Å arbeide kunnskapsbasert på en alderspsykiatrisk avdeling Eivind Aakhus, avdelingsoverlege, Sykehuset Innlandet HF Eivind Aakhus, avdelingsoverlege, Sykehuset Innlandet HF |
|
| Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon
|
|
| 10.30 | Pause med kaffe/te og frukt
|
Sesjon 4:
Bruk av kunnskap for å bedre helsetjenesten - muligheter og utfordringerDet å bruke forskningsbasert kunnskap som grunnlag for kliniske beslutninger er påkrevd i dag gitt forståelsen for kunnskapsbasert praksis. Å bruke forskningsbasert kunnskap for å forbedre kvalitet og pasientsikkerhet er også forventet, men ikke alltid så enkelt. Det å lære å utforme og evaluere forbedringstiltak, krever en evne til å erkjenne og utvikle ulike typer kunnskap. Gjennom å bruke rammeverk for å forstå kvalitetsforbedring, vil deltakerne få anledning til å tenke sammen om det å utvikle nyttig kunnskap og ferdigheter for å forbedre praksis.
Sesjonsleder: John-Arne Røttingen, direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
| Felles innledning ved; John-Arne Røttingen, direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Paul B. Batalden, M.D.Director of Health Care Improvement Leadership Development, Dartmounth Medical School Hanover, New Hampshire |
|
| Rundebordsdiskusjon med tilbakemeldning i plenim | |
| Denne sesjonen er: rundebordsdiskusjon Sesjonen foregår på engelsk |
tilbake til toppen »
Løp 5: Forbedringsarbeid i praksis
Dette løpet har som mål å vise eksempler på det som skjer av moderne forbedringsarbeid i Helse-Norge i dag. Systematisk måling og dokumentasjon har ofte manglet i forbedringsarbeidet. En sesjon tar for seg grunnleggende målemetoder I dette løpet vil også deltakerne få innblikk i hva som skjer på undervisningsfronten og få mulighet til å knytte kontakt med helsepersonell som har erfaring i formidling av forbedringskunnskap..
Møteleder:
Hans Asbjørn Holm, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratetSesjon 3:
Målinger - en grunnstein i moderne forbedringsarbeidHvordan bruke ulike metoder for måling? Sesjonen veksler mellom teori og presentasjon av eksempler. Det blir lagt mest vekt på å presentere data i såkalte tidsserier (statistisk prosesskontroll) som brukes i moderne system- og prosessforbedring. Sesjonen skal sette deltakerne i stand til å benytte enkle verktøy i kliniske forbedringsarbeid.
Sesjonsleder: Bjørnar Nyen, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Marie Hylen Klippenberg, ledende spesialsykepleier, Aker Universitetssykehus HF
| 09.00 | Målinger i praktisk forbedringsarbeid Bjørnar Nyen, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnkassenter for helsetjenesten og Marie Hylen Klippenberg, ledende spesialsykepleier, Aker Universitetssykehus HF Bjørnar Nyen, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnkapssenter for helsetjenesten Marie Hylen Klippenberg, ledende spesialsykepleier, Aker Universitetssykehus HF |
| Denne sesjonen er: interaktix
|
|
| 10.30 | Pause med kaffe/te og frukt
|
Sesjon 4:
Slik har vi gjort det: Eksempler på forbedringsprosjekter fra forskjellige praksisstederI denne sesjonen vil vi presentere forbedringsprosjekter fra forskjellige praksissteder i spesialist- og primærhelsetjenesten, der det er brukt verktøy og metoder som kjennetegner moderne forbedringsarbeid. Det er lagt opp til en interaktiv sesjon hvor vi spesielt vil fokusere på hva disse eksemplene har lært oss når det gjelder å få etablert et kontinuerlig forbedringsarbeid som en integrert virksomhet i en travel, klinisk hverdag.
Sesjonsleder: Hans Asbjørn Holm, seniorrådgiver Sosial- og helsedirektoratet
| 11.00-11.20 | Hvordan velge framgangsmåter som passer hos oss? Forbedringsarbeid i teori og praksis. Irene Sørås, avdelingssjef, Diakonhjemmet Sykehus Irene Sørås, avdelingssjef, Diakonhjemmet Sykehus |
| 11.20-11.35 | Bedret tilgjengelighet hos fastlegen Reidar Moskvill, fastlege, Storgata Legesenter, Notodden Reidar Moskvill, fastlege, Storgata Legesenter, Notodden |
| 11.35-11.50 | Eksempler på praktisk forbedringsarbeid ved Kvinne-Barn avdelingen på Ringerike sykehus HF Karianne Thoresen,jordmor, Ringerike Sykehus HF Karianne Thoresen, jordmor, Ringerike Sykehus HF |
| 11.50-12.05 | Forbedringsarbeid i en avdeling for avgiftning og behandling av pasienter med alkohol-problemer Rune T. Strøm, medisinskfaglig rådgiver, Aker Universitetssykehus HF Rune T. Strøm, medisinskfaglig rådgiver, Aker Universitetssykehus HF |
| 12.05-12.30 | Diskusjon
|
| Denne sesjonen er: interaktiv
|
tilbake til toppen »
Sted: Arena Thon Hotell
Konferanseavgift 1500 kr
Hotell og festmiddag kommer i tillegg
Påmelding innen 15. oktober
